På 1700-tallet var det norske språket mye blandet med dansk. Det var viktig å kunne dansk hvis man ville komme seg opp i samfunnet og derfor så mange av nordmennene ”opp” på det danske språk. Men noe som hendte da norsk og dansk ble snakkes slik om hverandre var at det ble dannet et ”blandingsspråk”. Det ble vanskelig å skille mellom de to nordlige språkene, så blandingsspråket ble mer og mer populært.
Noe annet som utviklet seg var de norske dialektene. Selv om dansk vår populært i samfunnet, utviklet dialektene seg uavhengig av det danske språket. Men dialektene var likevel med på å danne blandingsspråket.
På 1700-tallet la samfunnet stor vekt på fornuft og saklig grunngivning, og en forfatter som skrev mye ut i fra dette var Holberg. Han var en forfatter av sin tid, altså at han skrev moderne tekster som passet til tiden han levde i. Holberg hadde mange meninger, spesielt når det gjaldt rettskrivning. Han mente at det ikke skulle være noen rettskrivningsregler, men at folk skulle skrive ut i fra fornuften sin.