Giftemål på besvær

Novellen ”giftemål på besvær” er skrevet av Victoria Benedictsson i 1884 og handler i all hovedsak om diverse giftemål. Per Larsson og Bengta er forlovet, men ønsker å annullere ekteskapet fordi de begge heller vil gifte seg med noen andre. Bengta vil heller gifte seg med Nils fordi han kan tilby henne mat, husly og trygghet, mens Per heller vil ha den fantastiske Ingar. Etter mye om og men går presten i området med på dette, og lar dem bytte partner så lenge de betaler 10 kroner. Dette synes per blir for dyrt, og han får altså ikke giftet seg med Ingar slik som han vil. Det hele er på mange måter en tragisk historie og vi får innblikk i hvordan levekårene var på denne tiden.

bildet er hentet fra "RadioGrenland.no"

Retorikk?

De siste ukene i norsken har dreid seg om retorikk. Vi har analysert taler, skrevet egne taler, analysert diktet "Aust-Vågøy" og virkelig lært hva retorikken egentlig dreier seg om. Det jeg har lært er at retorikk i all hovedsak er "læren om talekunst", altså hvordan man skal fremføre diverse ting, og også analysere tekster osv, slik at det man sier appellerer til dem man vil ha opperksomheten til. Man kan dele retorikken inn i 5 faser:
1) Finne (invento)
2) Ordne (disposito)
3) Utrome (elocutio)
4) Huske (memoria)
5) Framføre (pronuntiatio og actio)

Alle disse fasene er svært sentrale i retorikken og de tar oss med fra begynnelsen der man finner stoffet man skal bruke, til selve fremføringen. Noe annet som er viktig i retorikken er dette med affektlæren. Affektlæren går ut på at man skal formidle kunnskap, og man skal glede og bevege tilhørerne. Man skal altså sette mottakeren i den rette sinnstilstanden, og for å få dette til må vi bruke logos, patos og etos. Patos handler om følelser, og går ut på at man spiller på tilhørerens følelser når man formidler noe. Logos spiller på fornuften og etos på karakteregenskaper.

Sist med ikke minst lærte vi om den retoriske femkanten. Denne femkanten viser sammenhengen mellom de ulike faktorene i retorikken.
Dette blirnillustrert på tegningen under:



Det var mange nye ord å lære, men jeg tror vi alle klarte oss helt greit. Det er egentlig litt fansinerende å kunne slike ting, fordi da legger man plutselig merke til det i hverdagslivet, gjerne i situasjoner der man aldri ville ha tenkt på at man trenger retorikk!
Så som sagt så var dette et kjekt tema å ha om, håper bare at litteratur på 1850 til 1900-tallet blir like spennende!