Giftemål på besvær

Novellen ”giftemål på besvær” er skrevet av Victoria Benedictsson i 1884 og handler i all hovedsak om diverse giftemål. Per Larsson og Bengta er forlovet, men ønsker å annullere ekteskapet fordi de begge heller vil gifte seg med noen andre. Bengta vil heller gifte seg med Nils fordi han kan tilby henne mat, husly og trygghet, mens Per heller vil ha den fantastiske Ingar. Etter mye om og men går presten i området med på dette, og lar dem bytte partner så lenge de betaler 10 kroner. Dette synes per blir for dyrt, og han får altså ikke giftet seg med Ingar slik som han vil. Det hele er på mange måter en tragisk historie og vi får innblikk i hvordan levekårene var på denne tiden.

bildet er hentet fra "RadioGrenland.no"

Retorikk?

De siste ukene i norsken har dreid seg om retorikk. Vi har analysert taler, skrevet egne taler, analysert diktet "Aust-Vågøy" og virkelig lært hva retorikken egentlig dreier seg om. Det jeg har lært er at retorikk i all hovedsak er "læren om talekunst", altså hvordan man skal fremføre diverse ting, og også analysere tekster osv, slik at det man sier appellerer til dem man vil ha opperksomheten til. Man kan dele retorikken inn i 5 faser:
1) Finne (invento)
2) Ordne (disposito)
3) Utrome (elocutio)
4) Huske (memoria)
5) Framføre (pronuntiatio og actio)

Alle disse fasene er svært sentrale i retorikken og de tar oss med fra begynnelsen der man finner stoffet man skal bruke, til selve fremføringen. Noe annet som er viktig i retorikken er dette med affektlæren. Affektlæren går ut på at man skal formidle kunnskap, og man skal glede og bevege tilhørerne. Man skal altså sette mottakeren i den rette sinnstilstanden, og for å få dette til må vi bruke logos, patos og etos. Patos handler om følelser, og går ut på at man spiller på tilhørerens følelser når man formidler noe. Logos spiller på fornuften og etos på karakteregenskaper.

Sist med ikke minst lærte vi om den retoriske femkanten. Denne femkanten viser sammenhengen mellom de ulike faktorene i retorikken.
Dette blirnillustrert på tegningen under:



Det var mange nye ord å lære, men jeg tror vi alle klarte oss helt greit. Det er egentlig litt fansinerende å kunne slike ting, fordi da legger man plutselig merke til det i hverdagslivet, gjerne i situasjoner der man aldri ville ha tenkt på at man trenger retorikk!
Så som sagt så var dette et kjekt tema å ha om, håper bare at litteratur på 1850 til 1900-tallet blir like spennende!

vg3!

Da var vi her igjen, glade og fornøyde på skolebenken. Tenk at nå er vi størst på skolen? Eldst av alle "obligatoriske" skoler? Når man går i 7. klasse og 10. klasse tenker man "når jeg begynner på ny skole blir jeg yngst igjen". Men ikke denne gangen! Etter dette skal vi ut i verden.
Men foreløpig tror jeg at jeg skal fokusere på å komme meg gjennom dette året, uten å stresse for mye med hva jeg skal finne på etter at dette året er slutt.

Det var egentlig ganske gøy å begynne igjen. jJeg synes det sosialet samholdet er ganske bra på trinnet vårt og derfor var det jo en fryd å se alle igjen! Men samtidig er jeg litt spent på skolearbeidet dette året, om det blir veldig stress, eller om vi klarer oss helt fint så lenge vi arbeider jevnt gjennom året.

Jeg tror det største høydepunktet dette året uten tvil blir russetiden! Tenk at nå er vi russ, vi kan løpe rundt i røde bukser og bare drive ramp? Jeg har store foventninger til russetiden! Såklart, alle eksamene kommer jo midt opp i det hele, men jeg tror at så lenge jeg prioriterer det som er viktigst og får med meg det jeg skal, kommer alt til å gå bra!

Alt i alt tror jeg at dette året byr på mye gøy, men også mye arbeid. Men så lenge jeg jobber hardt og holder humøret oppe, kommer nok dette til å bli nok er kjekt år på Svithun!

Kilder: Bilde "russelue" hentet fra: linakan.blogspot.com/2009_04_01_archive.html

En oppsummering?

Da vi hadde prosjekt glemte jeg helt å skrive logg på bloggen min om hvordan arbeidet mitt gikk... Så derfor skal jeg gi en liten oppsummering nå!

Oppgaven jeg valgte var om sjangeren "gotisk" og hvordan den utformet seg både i litteraturen, kunsten og frem til i dag. Jeg stresset ganske mye med å finne ut hva jeg skulle ha om, og brukte masse unødvendig tid på dette. Men etter litt god hjelp fra Inger-Hilde dukket altså idéen om å ha om den gotiske sjangeren opp, og det var ekstra spennende i og med at ingen andre hadde valgt det samme.
Etter at jeg hadde funnet problemstillinge, startet arbeidet. Jeg fant masse informasjon fra forskjellige kilder om temaet, og selve sammensettingen av fremføringen tok ikke så lang tid.
Alt i alt så stresset jeg en den med problemstillingen, men etter at jeg kom frem til den, arbeidet jeg bra og flittig og var klar til fristen :)

Det var egentlig ganske interessant å ha om nettop dette temaet, fordi vanligvis ville jeg tenkt på mennesker i svarte klær, mørke og blod hvis jeg hørte ordet "gotisk", men gjennom dette prosjektet har jeg oppdaget at sjangeren og stilen dreier seg om mye, mye mer! :)

Språksituasjonen på 1700-tallet...

På 1700-tallet var det norske språket mye blandet med dansk. Det var viktig å kunne dansk hvis man ville komme seg opp i samfunnet og derfor så mange av nordmennene ”opp” på det danske språk. Men noe som hendte da norsk og dansk ble snakkes slik om hverandre var at det ble dannet et ”blandingsspråk”. Det ble vanskelig å skille mellom de to nordlige språkene, så blandingsspråket ble mer og mer populært.

Noe annet som utviklet seg var de norske dialektene. Selv om dansk vår populært i samfunnet, utviklet dialektene seg uavhengig av det danske språket. Men dialektene var likevel med på å danne blandingsspråket.

På 1700-tallet la samfunnet stor vekt på fornuft og saklig grunngivning, og en forfatter som skrev mye ut i fra dette var Holberg. Han var en forfatter av sin tid, altså at han skrev moderne tekster som passet til tiden han levde i. Holberg hadde mange meninger, spesielt når det gjaldt rettskrivning. Han mente at det ikke skulle være noen rettskrivningsregler, men at folk skulle skrive ut i fra fornuften sin.

Sangen om gleden

du som ber om dager uten sorg,
du som sanke lyst og glede,
for å holda smerten nede,
du som jage itte vind

du som tror du vokse uten tap,
du som aldri tar ein sjanse,
og må holda dødens skanse,
mens din livslyst tørke inn

alt som kan gi glede har ein spire til et savn

la solen seila over himmelen,
på slep e alltid nåttå med,
om glede snart må viga plass for sorg,
e begge frukt av samme store tre

du som tror at himmelen blir te,
i ditt eget skjøre hjerte,
uten gråt og fødselsmerte,
må ha glemt ka glede e


"Sangen om gleden", av Sigvart Dagsland

Glogsterfremstilling av barokken

Dersom du vil se gloggen i stor størrelse, trykk her!