Tiden bare flyr avsted

Tenk nå er det februar allerede, året har jammen gått fort! Det er nesten litt skummelt å tenke på at vi snart er ferdige! Et par eksamener og russetid igjen, og så skal vi ut i verden.

Dette skoleåret startet med retorikk og innføring i dette. Vi fikk i oppgave å skive litt om retorikk på bloggen under denne perioden, så det går an å gå lenger ned på siden for å se på dette. Jeg synes dette var et ekstremt kjekt tema å ha om fordi man bruker det så å si hver dag. Vi tenker ikke over det en gang, men likevel er retorikk en viktig del av hverdagen vå.

Videre på arbeidsplanen stod det ”litteraturen fra 1850 til 1900”. Her var vi blant annet innom temaer som det moderne prosjekt, realismen og naturalismen, kulturdebatter og det moderne gjennombruddet i Norge. Dette var også noe som var veldig interessant, men det var noe tyngre stoff enn det forrige. Tekster som vi var innom denne perioden var bandt annet ”Karens jul”, en historie som gjorde ganske sterke inntrykk på meg. Dette er nok ikke en tekst som jeg glemmer så lett.

Videre gikk vi over på språkdebatt og språkpolitikk 1830-1900, og til slutt litteratur fra 1900-1950. Under denne perioden så vi en del episoder av en serie som heter ”Drømmen om Norge” og dette synes jeg var veldig artig. Denne serier tar oss gjennom en del av Norges historie i hver episode og man blir kjent med alle de store menneskene som har levd opp gjennom tidene. Denne serien er absolutt noe jeg kan anbefale!

Mens vi holdt på med disse temaene, holdt vi samtidig på med særemnet. Dette var en ganske stressende periode, men det var også lærerikt og kjekt. Men må si at jeg er veldig glad for at vi drev med dette på høsten og ikke på våren. Det ville blitt alt for stress! Jeg har skrevet litt om særemnet tidligere på blogge, så derfor går jeg ikke lenger inn på dette nå.

Jeg synes at dette har vært et utrolig kjekt år frem til nå, og jeg gleder meg til å fortsette!

Over og ut, kjære særemne!

(Dette innlegget var egentlig datert 23. november 2009)

Da var jeg endelig ferdig med særemnet!
Etter lange dager med blod, svette og tårer var jeg altså endelig i mål. Arbeidsprosessen gikk hardt for seg, spesielt på slutten, og jeg må si meg fornøyd med innsatsen. Særemnet har liksom alltid blitt fremstislt som helt forferdelig og det værste prosjektet noen gang, men alt i alt synes jeg egentlig at det var ganske gøy. Greit, jeg skal ikke overdrive, arbeidet var ikke hele tiden en dans på roser, men jeg synes likevel at det var et kjekt og variert prosjekt å jobbe med. Grunnen til dette er nok fordi jeg valgte en veldig kjekk problestilling. Jeg har alltid likt historien om Jarle og Yngve, og jeg synes derfor at det var gøy å sette seg litt grundig inn i nettop dette.

I begynnelsen da vi startet med arbeidet, var jeg litt sur for at jeg måtte ha fremføring først. Det er et stort sprang mellom 23. november og januar, og jeg skulle derfor ønske at jeg fikk fremføre senere. Men det gjør jeg ikke nå! Alt i alt er jeg veldig fornøyd med å ha det først fordi da ble jeg jo også først ferdig! Det er en herlig følelse å være ferdig og jeg synes at vi alle i klassen har jobbet kjempebra!


Året er ikke over enda, men dette var nok en byrde som ble løftet av mine skuldre! Jeg er nå klar til å gå det nye året sterkt i møte, og å ta nye utfordrninger på strak arm!

Over og ut!

Bokmål eller sidemål?

Vi fikk i oppgave å enten skive om den norske språkhistorien på 1800-tallet, eller diskusjonen om hva som er best av nynorsk og bokmål. Jeg har valgt å skive om nynorsk og bokmål fordi dette er noe som opptar meg ganske sterkt.

Diskusjonen om hva som er best av nynorsk og bokmål er noe som så å si alle er kjent med. Noen mener at vi kun trenger bokmål som skriftspråk, mens andre mener at nynorsk holder. Noen liker det slik som det er nå, at vi har begge deler.

Personlig mener jeg at bokmål holder. Det å ha to skriftspråk er veldig forvirrende, spesielt for unge mennesker, som elever osv. I og med at de to målformene begynner å bli såpass like, er det ofte vanskelig å skille dem. Dette gjør at elever gjør det dårlig på to områder i norskfaget, i stedet for bra på ett.
Jeg er klar over at mange er uenige med meg og at mange gjerne har nynorsk som hovedmål. Men bokmål var faktisk det originale målet før nynorsken kom snikende, og jeg synes derfor det er rett og rimelig å fortsette med denne målformen. Det er også flere i landet som har bokmål som hovedmål, noe som gjør det mindre problematisk å skifte til bare ett skriftspråk.

Norge har to offisielle språk: norsk og samisk. Kanskje samisk hadde vært et greit alternativ istedenfor nynorsk? Det ville vertfall vært mer forskjellig!

"Har du någen gang sett at skyer ligne på ting?"

Jeg ikke har skrevet så masse på bloggen angående arbeidsprosessen under særemnet som jeg burde, og derfor tenkte jeg at jeg kunne skive en slags oppsummering som illustrerer hvordan jeg arbeidet med oppgaven min.

Problemstillingen min var som nevnt tidligere "Adaptasjon: Mannen som elske Yngve".
Det første jeg gjorde var såklart å få tak i de kildene som trengtes for å komme i gang, altså boka og filmen Mannen som elsket Yngve. Jeg satte med en gang i gang med å lese boka, og hele tiden mens jeg leste noterte jeg ned diverse ting som jeg følte var viktlig å merke seg. Jeg hadde sett filmen en gang før, så jeg noterte også de forskjellene som eg merket da jeg leste.
Etter dette så jeg filmen på nytt. Jeg fortsatte å notere ned de forskjellene som jeg la merke til, og endte opp i over 6 sider med notater!

Så kom selve utfordringen. Hvordan setter man sammen alle småtingene slik at stoffet blir strukturert? Måten jeg valgte å gjøre dette på var å sortere alle detaljene under hovedemner, som for eksempel "språk" og "personer".
Noen ting var litt vanskelige å plassere, derfor lagde jeg hovedemnene ganske brede slik at jeg kunne ta mange ting under hvert emne. Etterpå så jeg filmen på nytt og skrev ned tider på forskjellige klipp jeg ville vise for å illustrere poengene mine, og fant utdrag fra boka som jeg ville lese høyt under presentasjonen.

Da dette var gjort var det egentlig bare øvingen som gjenstod! Etter en hel del ganger med øving, var jeg klar! Punktene på powerpointen ble satt inn, alt ble lagret og jeg kunne legge meg med god samvittighet, klar til å kjøre på dagen etter.

Disposisjonen min ble til slutt seende ut slik som dette:
- Presentasjon av emnet (med fakta om bok og film)
- Historien. Hva handler boka/filmen om?
- Hvordan er egentlig boka i forhold til filmen?
- Komposisjon
- Språk og synsvinkel
- Personene
- Lyd og andre diverse ting
- Kilder


Kilder:
Bilde: "på skolen" hentet fra: www.mannensomelsketyngve.no

særemne, særemne, særemne...

Tiden har nå kommet der vi, som alle andre før oss, har satt oss ned og begynt å jobbe med særemnet. Jeg har egentlig ikke tatt dette med særemnet særlig alvorlig tidligere i år, det har liksom vært så langt frem i tid. Enkelte av venninnene mine begynte å stresse med nettop dette prosjektet allerede i vg2, bare for å være ekstra forberedt. Men for meg virket det så fjernt og lenge til. Men nå har altså tiden kommet! Og vi har allerede arbeidet i noen uker nå. Tiden går fort.

Jeg føler jeg har jobbet lang og lenge med særemnet og må ærlig innrømme at jeg begynner å blir kraftig lei av datamaskinen... men samtidig er det bare 1 dag igjen til fremføring, så nå gjelder det bare å stå på og legge inn den siste spurten mot mål.
Særemnet mitt handler om adaptasjon, fra bok til film av Mannen som elsket Yngve. Dette er egentlig et ganske interessant tema, og jeg er fornøyd med valget mitt. Man får mer inspirasjon til å jobbe med oppgaven når han har valgt noe som man faktiskt synes er interessant selv!
Som sagt er det siste dagen nå, og siste innspurt mot mål. Det som gjenstår nå er å hive punktene på en power point og sette i gang å øve!
Jeg håper virkelig at dette kommer til å gå bra!

Kildebruk? hæ?

Vi har nå hatt et kurs om kildebruk, om hvor vi bør finne kilder, hva vi bør legge vekt på og hvordan vi skal fremstille kildene vi bruker i tekstene vi skriver. Jeg fikk i oppgave å kopiere en tekst, og så bruke denne teksten på forskjellige måter ved å sette inn forsjellige måter å bruke kilder på. Det var slett ikke enkelt!

Jeg tror grunnen til at dette var så vanskeligt er fordi det fremdeles ikke kommer naturlig å stoppe opp midt i teksten for å skrive en veiledende setning i en parantes om hvor jeg har funnet nettop denne informasjonen fra. Før har vi bare skrevet ned diverse nettsider som vi har brukt nederst på siden og vært fornøyd med det.

Det som jeg i hovedsak har lært nå, er at sider ofte er pålitelige dersom de ikke inneholder masse reklame og inneholder dato på når innlegget var publisert. Ved å se på URL-en er det mulig å tyde om det er en typisk hjemmeside eller faktisk en fagrelatert side, noe som det også er viktig å være kritisk til. En huskeregel for å kunne vurdere kritisk om en kilde er grei, er TONE. Hver bokstav står for et hensyn som skal være oppfylt:
- Troverdighet
- Objektivitet
- Nøyaktighet
- Egenhet

Noe jeg også lærte var hva som er viktig når det gjelder bruk av sitater og kildelister: sitater skal merkes med "" (eller innhukk dersom sitatet er lenger enn 3 linjer) og kildelister skal inneholde sidetall, dato og stå alfabetisk.
Her er en liste over hvordan man skal sette opp kildene man finner. De er organisert etter hvilket type sted kilden kommer fra:

Bok:
Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag
Olsen, N. (2009). Plagiering før og nå. Stavanger: Juks forlag.

Artikkel fra bok eller tidsskrift:
Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Verkets tittel i kursiv / Forfatter. Sted: Forlag/Utgiver
Bru, L. (2010). Vi jukser mindre. I: Plagiering før og nå / Nils Olsen. Stavanger: Juks forlag

Artikkel fra avis:
Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Avisens tittel i kursiv. Sted: Forlag/Utgiver
Bru, L. (02.07.2007). Vi jukser mindre. I: Aften. Oslo: Aftenposten

Internett:
Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag. Lokalisert [dato] på internett: URL
Hansen, P. (2000). Referer korrekt! Stavanger: Juks forlag. Lokalisert 9.september 2007 på internett: www.juksforlag.no/art?hansen


Dette var mye informasjon å innta på en gang, men det sitter nok til slutt. Alt som trengs er nok litt øving og tilvending!


Kilder brukt til dette innlegget:
Bibliotekaren (2009). Kildeliste. Stavanger: Ressurswiki. Lokalisert 25.02.10 på internett: http://ressurswiki.wikispaces.com/Kildekritikk

Bilde: "forstørrelsesglass" hentet fra: www.thepodcaststudio.com/

Giftemål på besvær

Novellen ”giftemål på besvær” er skrevet av Victoria Benedictsson i 1884 og handler i all hovedsak om diverse giftemål. Per Larsson og Bengta er forlovet, men ønsker å annullere ekteskapet fordi de begge heller vil gifte seg med noen andre. Bengta vil heller gifte seg med Nils fordi han kan tilby henne mat, husly og trygghet, mens Per heller vil ha den fantastiske Ingar. Etter mye om og men går presten i området med på dette, og lar dem bytte partner så lenge de betaler 10 kroner. Dette synes per blir for dyrt, og han får altså ikke giftet seg med Ingar slik som han vil. Det hele er på mange måter en tragisk historie og vi får innblikk i hvordan levekårene var på denne tiden.

bildet er hentet fra "RadioGrenland.no"