Bokmål eller sidemål?

Vi fikk i oppgave å enten skive om den norske språkhistorien på 1800-tallet, eller diskusjonen om hva som er best av nynorsk og bokmål. Jeg har valgt å skive om nynorsk og bokmål fordi dette er noe som opptar meg ganske sterkt.

Diskusjonen om hva som er best av nynorsk og bokmål er noe som så å si alle er kjent med. Noen mener at vi kun trenger bokmål som skriftspråk, mens andre mener at nynorsk holder. Noen liker det slik som det er nå, at vi har begge deler.

Personlig mener jeg at bokmål holder. Det å ha to skriftspråk er veldig forvirrende, spesielt for unge mennesker, som elever osv. I og med at de to målformene begynner å bli såpass like, er det ofte vanskelig å skille dem. Dette gjør at elever gjør det dårlig på to områder i norskfaget, i stedet for bra på ett.
Jeg er klar over at mange er uenige med meg og at mange gjerne har nynorsk som hovedmål. Men bokmål var faktisk det originale målet før nynorsken kom snikende, og jeg synes derfor det er rett og rimelig å fortsette med denne målformen. Det er også flere i landet som har bokmål som hovedmål, noe som gjør det mindre problematisk å skifte til bare ett skriftspråk.

Norge har to offisielle språk: norsk og samisk. Kanskje samisk hadde vært et greit alternativ istedenfor nynorsk? Det ville vertfall vært mer forskjellig!