Bokmål eller sidemål?

Vi fikk i oppgave å enten skive om den norske språkhistorien på 1800-tallet, eller diskusjonen om hva som er best av nynorsk og bokmål. Jeg har valgt å skive om nynorsk og bokmål fordi dette er noe som opptar meg ganske sterkt.

Diskusjonen om hva som er best av nynorsk og bokmål er noe som så å si alle er kjent med. Noen mener at vi kun trenger bokmål som skriftspråk, mens andre mener at nynorsk holder. Noen liker det slik som det er nå, at vi har begge deler.

Personlig mener jeg at bokmål holder. Det å ha to skriftspråk er veldig forvirrende, spesielt for unge mennesker, som elever osv. I og med at de to målformene begynner å bli såpass like, er det ofte vanskelig å skille dem. Dette gjør at elever gjør det dårlig på to områder i norskfaget, i stedet for bra på ett.
Jeg er klar over at mange er uenige med meg og at mange gjerne har nynorsk som hovedmål. Men bokmål var faktisk det originale målet før nynorsken kom snikende, og jeg synes derfor det er rett og rimelig å fortsette med denne målformen. Det er også flere i landet som har bokmål som hovedmål, noe som gjør det mindre problematisk å skifte til bare ett skriftspråk.

Norge har to offisielle språk: norsk og samisk. Kanskje samisk hadde vært et greit alternativ istedenfor nynorsk? Det ville vertfall vært mer forskjellig!

"Har du någen gang sett at skyer ligne på ting?"

Jeg ikke har skrevet så masse på bloggen angående arbeidsprosessen under særemnet som jeg burde, og derfor tenkte jeg at jeg kunne skive en slags oppsummering som illustrerer hvordan jeg arbeidet med oppgaven min.

Problemstillingen min var som nevnt tidligere "Adaptasjon: Mannen som elske Yngve".
Det første jeg gjorde var såklart å få tak i de kildene som trengtes for å komme i gang, altså boka og filmen Mannen som elsket Yngve. Jeg satte med en gang i gang med å lese boka, og hele tiden mens jeg leste noterte jeg ned diverse ting som jeg følte var viktlig å merke seg. Jeg hadde sett filmen en gang før, så jeg noterte også de forskjellene som eg merket da jeg leste.
Etter dette så jeg filmen på nytt. Jeg fortsatte å notere ned de forskjellene som jeg la merke til, og endte opp i over 6 sider med notater!

Så kom selve utfordringen. Hvordan setter man sammen alle småtingene slik at stoffet blir strukturert? Måten jeg valgte å gjøre dette på var å sortere alle detaljene under hovedemner, som for eksempel "språk" og "personer".
Noen ting var litt vanskelige å plassere, derfor lagde jeg hovedemnene ganske brede slik at jeg kunne ta mange ting under hvert emne. Etterpå så jeg filmen på nytt og skrev ned tider på forskjellige klipp jeg ville vise for å illustrere poengene mine, og fant utdrag fra boka som jeg ville lese høyt under presentasjonen.

Da dette var gjort var det egentlig bare øvingen som gjenstod! Etter en hel del ganger med øving, var jeg klar! Punktene på powerpointen ble satt inn, alt ble lagret og jeg kunne legge meg med god samvittighet, klar til å kjøre på dagen etter.

Disposisjonen min ble til slutt seende ut slik som dette:
- Presentasjon av emnet (med fakta om bok og film)
- Historien. Hva handler boka/filmen om?
- Hvordan er egentlig boka i forhold til filmen?
- Komposisjon
- Språk og synsvinkel
- Personene
- Lyd og andre diverse ting
- Kilder


Kilder:
Bilde: "på skolen" hentet fra: www.mannensomelsketyngve.no

særemne, særemne, særemne...

Tiden har nå kommet der vi, som alle andre før oss, har satt oss ned og begynt å jobbe med særemnet. Jeg har egentlig ikke tatt dette med særemnet særlig alvorlig tidligere i år, det har liksom vært så langt frem i tid. Enkelte av venninnene mine begynte å stresse med nettop dette prosjektet allerede i vg2, bare for å være ekstra forberedt. Men for meg virket det så fjernt og lenge til. Men nå har altså tiden kommet! Og vi har allerede arbeidet i noen uker nå. Tiden går fort.

Jeg føler jeg har jobbet lang og lenge med særemnet og må ærlig innrømme at jeg begynner å blir kraftig lei av datamaskinen... men samtidig er det bare 1 dag igjen til fremføring, så nå gjelder det bare å stå på og legge inn den siste spurten mot mål.
Særemnet mitt handler om adaptasjon, fra bok til film av Mannen som elsket Yngve. Dette er egentlig et ganske interessant tema, og jeg er fornøyd med valget mitt. Man får mer inspirasjon til å jobbe med oppgaven når han har valgt noe som man faktiskt synes er interessant selv!
Som sagt er det siste dagen nå, og siste innspurt mot mål. Det som gjenstår nå er å hive punktene på en power point og sette i gang å øve!
Jeg håper virkelig at dette kommer til å gå bra!

Kildebruk? hæ?

Vi har nå hatt et kurs om kildebruk, om hvor vi bør finne kilder, hva vi bør legge vekt på og hvordan vi skal fremstille kildene vi bruker i tekstene vi skriver. Jeg fikk i oppgave å kopiere en tekst, og så bruke denne teksten på forskjellige måter ved å sette inn forsjellige måter å bruke kilder på. Det var slett ikke enkelt!

Jeg tror grunnen til at dette var så vanskeligt er fordi det fremdeles ikke kommer naturlig å stoppe opp midt i teksten for å skrive en veiledende setning i en parantes om hvor jeg har funnet nettop denne informasjonen fra. Før har vi bare skrevet ned diverse nettsider som vi har brukt nederst på siden og vært fornøyd med det.

Det som jeg i hovedsak har lært nå, er at sider ofte er pålitelige dersom de ikke inneholder masse reklame og inneholder dato på når innlegget var publisert. Ved å se på URL-en er det mulig å tyde om det er en typisk hjemmeside eller faktisk en fagrelatert side, noe som det også er viktig å være kritisk til. En huskeregel for å kunne vurdere kritisk om en kilde er grei, er TONE. Hver bokstav står for et hensyn som skal være oppfylt:
- Troverdighet
- Objektivitet
- Nøyaktighet
- Egenhet

Noe jeg også lærte var hva som er viktig når det gjelder bruk av sitater og kildelister: sitater skal merkes med "" (eller innhukk dersom sitatet er lenger enn 3 linjer) og kildelister skal inneholde sidetall, dato og stå alfabetisk.
Her er en liste over hvordan man skal sette opp kildene man finner. De er organisert etter hvilket type sted kilden kommer fra:

Bok:
Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag
Olsen, N. (2009). Plagiering før og nå. Stavanger: Juks forlag.

Artikkel fra bok eller tidsskrift:
Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Verkets tittel i kursiv / Forfatter. Sted: Forlag/Utgiver
Bru, L. (2010). Vi jukser mindre. I: Plagiering før og nå / Nils Olsen. Stavanger: Juks forlag

Artikkel fra avis:
Forfatter. (Publiseringsdato). Artikkelens tittel . I: Avisens tittel i kursiv. Sted: Forlag/Utgiver
Bru, L. (02.07.2007). Vi jukser mindre. I: Aften. Oslo: Aftenposten

Internett:
Forfatter. (Publiseringsdato). Verkets tittel i kursiv. Sted: Forlag. Lokalisert [dato] på internett: URL
Hansen, P. (2000). Referer korrekt! Stavanger: Juks forlag. Lokalisert 9.september 2007 på internett: www.juksforlag.no/art?hansen


Dette var mye informasjon å innta på en gang, men det sitter nok til slutt. Alt som trengs er nok litt øving og tilvending!


Kilder brukt til dette innlegget:
Bibliotekaren (2009). Kildeliste. Stavanger: Ressurswiki. Lokalisert 25.02.10 på internett: http://ressurswiki.wikispaces.com/Kildekritikk

Bilde: "forstørrelsesglass" hentet fra: www.thepodcaststudio.com/

Giftemål på besvær

Novellen ”giftemål på besvær” er skrevet av Victoria Benedictsson i 1884 og handler i all hovedsak om diverse giftemål. Per Larsson og Bengta er forlovet, men ønsker å annullere ekteskapet fordi de begge heller vil gifte seg med noen andre. Bengta vil heller gifte seg med Nils fordi han kan tilby henne mat, husly og trygghet, mens Per heller vil ha den fantastiske Ingar. Etter mye om og men går presten i området med på dette, og lar dem bytte partner så lenge de betaler 10 kroner. Dette synes per blir for dyrt, og han får altså ikke giftet seg med Ingar slik som han vil. Det hele er på mange måter en tragisk historie og vi får innblikk i hvordan levekårene var på denne tiden.

bildet er hentet fra "RadioGrenland.no"

Retorikk?

De siste ukene i norsken har dreid seg om retorikk. Vi har analysert taler, skrevet egne taler, analysert diktet "Aust-Vågøy" og virkelig lært hva retorikken egentlig dreier seg om. Det jeg har lært er at retorikk i all hovedsak er "læren om talekunst", altså hvordan man skal fremføre diverse ting, og også analysere tekster osv, slik at det man sier appellerer til dem man vil ha opperksomheten til. Man kan dele retorikken inn i 5 faser:
1) Finne (invento)
2) Ordne (disposito)
3) Utrome (elocutio)
4) Huske (memoria)
5) Framføre (pronuntiatio og actio)

Alle disse fasene er svært sentrale i retorikken og de tar oss med fra begynnelsen der man finner stoffet man skal bruke, til selve fremføringen. Noe annet som er viktig i retorikken er dette med affektlæren. Affektlæren går ut på at man skal formidle kunnskap, og man skal glede og bevege tilhørerne. Man skal altså sette mottakeren i den rette sinnstilstanden, og for å få dette til må vi bruke logos, patos og etos. Patos handler om følelser, og går ut på at man spiller på tilhørerens følelser når man formidler noe. Logos spiller på fornuften og etos på karakteregenskaper.

Sist med ikke minst lærte vi om den retoriske femkanten. Denne femkanten viser sammenhengen mellom de ulike faktorene i retorikken.
Dette blirnillustrert på tegningen under:



Det var mange nye ord å lære, men jeg tror vi alle klarte oss helt greit. Det er egentlig litt fansinerende å kunne slike ting, fordi da legger man plutselig merke til det i hverdagslivet, gjerne i situasjoner der man aldri ville ha tenkt på at man trenger retorikk!
Så som sagt så var dette et kjekt tema å ha om, håper bare at litteratur på 1850 til 1900-tallet blir like spennende!

vg3!

Da var vi her igjen, glade og fornøyde på skolebenken. Tenk at nå er vi størst på skolen? Eldst av alle "obligatoriske" skoler? Når man går i 7. klasse og 10. klasse tenker man "når jeg begynner på ny skole blir jeg yngst igjen". Men ikke denne gangen! Etter dette skal vi ut i verden.
Men foreløpig tror jeg at jeg skal fokusere på å komme meg gjennom dette året, uten å stresse for mye med hva jeg skal finne på etter at dette året er slutt.

Det var egentlig ganske gøy å begynne igjen. jJeg synes det sosialet samholdet er ganske bra på trinnet vårt og derfor var det jo en fryd å se alle igjen! Men samtidig er jeg litt spent på skolearbeidet dette året, om det blir veldig stress, eller om vi klarer oss helt fint så lenge vi arbeider jevnt gjennom året.

Jeg tror det største høydepunktet dette året uten tvil blir russetiden! Tenk at nå er vi russ, vi kan løpe rundt i røde bukser og bare drive ramp? Jeg har store foventninger til russetiden! Såklart, alle eksamene kommer jo midt opp i det hele, men jeg tror at så lenge jeg prioriterer det som er viktigst og får med meg det jeg skal, kommer alt til å gå bra!

Alt i alt tror jeg at dette året byr på mye gøy, men også mye arbeid. Men så lenge jeg jobber hardt og holder humøret oppe, kommer nok dette til å bli nok er kjekt år på Svithun!

Kilder: Bilde "russelue" hentet fra: linakan.blogspot.com/2009_04_01_archive.html

En oppsummering?

Da vi hadde prosjekt glemte jeg helt å skrive logg på bloggen min om hvordan arbeidet mitt gikk... Så derfor skal jeg gi en liten oppsummering nå!

Oppgaven jeg valgte var om sjangeren "gotisk" og hvordan den utformet seg både i litteraturen, kunsten og frem til i dag. Jeg stresset ganske mye med å finne ut hva jeg skulle ha om, og brukte masse unødvendig tid på dette. Men etter litt god hjelp fra Inger-Hilde dukket altså idéen om å ha om den gotiske sjangeren opp, og det var ekstra spennende i og med at ingen andre hadde valgt det samme.
Etter at jeg hadde funnet problemstillinge, startet arbeidet. Jeg fant masse informasjon fra forskjellige kilder om temaet, og selve sammensettingen av fremføringen tok ikke så lang tid.
Alt i alt så stresset jeg en den med problemstillingen, men etter at jeg kom frem til den, arbeidet jeg bra og flittig og var klar til fristen :)

Det var egentlig ganske interessant å ha om nettop dette temaet, fordi vanligvis ville jeg tenkt på mennesker i svarte klær, mørke og blod hvis jeg hørte ordet "gotisk", men gjennom dette prosjektet har jeg oppdaget at sjangeren og stilen dreier seg om mye, mye mer! :)

Språksituasjonen på 1700-tallet...

På 1700-tallet var det norske språket mye blandet med dansk. Det var viktig å kunne dansk hvis man ville komme seg opp i samfunnet og derfor så mange av nordmennene ”opp” på det danske språk. Men noe som hendte da norsk og dansk ble snakkes slik om hverandre var at det ble dannet et ”blandingsspråk”. Det ble vanskelig å skille mellom de to nordlige språkene, så blandingsspråket ble mer og mer populært.

Noe annet som utviklet seg var de norske dialektene. Selv om dansk vår populært i samfunnet, utviklet dialektene seg uavhengig av det danske språket. Men dialektene var likevel med på å danne blandingsspråket.

På 1700-tallet la samfunnet stor vekt på fornuft og saklig grunngivning, og en forfatter som skrev mye ut i fra dette var Holberg. Han var en forfatter av sin tid, altså at han skrev moderne tekster som passet til tiden han levde i. Holberg hadde mange meninger, spesielt når det gjaldt rettskrivning. Han mente at det ikke skulle være noen rettskrivningsregler, men at folk skulle skrive ut i fra fornuften sin.

Sangen om gleden

du som ber om dager uten sorg,
du som sanke lyst og glede,
for å holda smerten nede,
du som jage itte vind

du som tror du vokse uten tap,
du som aldri tar ein sjanse,
og må holda dødens skanse,
mens din livslyst tørke inn

alt som kan gi glede har ein spire til et savn

la solen seila over himmelen,
på slep e alltid nåttå med,
om glede snart må viga plass for sorg,
e begge frukt av samme store tre

du som tror at himmelen blir te,
i ditt eget skjøre hjerte,
uten gråt og fødselsmerte,
må ha glemt ka glede e


"Sangen om gleden", av Sigvart Dagsland

Glogsterfremstilling av barokken

Dersom du vil se gloggen i stor størrelse, trykk her!

Språk på 1500-tallet osv...