Bokmål eller sidemål?

Vi fikk i oppgave å enten skive om den norske språkhistorien på 1800-tallet, eller diskusjonen om hva som er best av nynorsk og bokmål. Jeg har valgt å skive om nynorsk og bokmål fordi dette er noe som opptar meg ganske sterkt.

Diskusjonen om hva som er best av nynorsk og bokmål er noe som så å si alle er kjent med. Noen mener at vi kun trenger bokmål som skriftspråk, mens andre mener at nynorsk holder. Noen liker det slik som det er nå, at vi har begge deler.

Personlig mener jeg at bokmål holder. Det å ha to skriftspråk er veldig forvirrende, spesielt for unge mennesker, som elever osv. I og med at de to målformene begynner å bli såpass like, er det ofte vanskelig å skille dem. Dette gjør at elever gjør det dårlig på to områder i norskfaget, i stedet for bra på ett.
Jeg er klar over at mange er uenige med meg og at mange gjerne har nynorsk som hovedmål. Men bokmål var faktisk det originale målet før nynorsken kom snikende, og jeg synes derfor det er rett og rimelig å fortsette med denne målformen. Det er også flere i landet som har bokmål som hovedmål, noe som gjør det mindre problematisk å skifte til bare ett skriftspråk.

Norge har to offisielle språk: norsk og samisk. Kanskje samisk hadde vært et greit alternativ istedenfor nynorsk? Det ville vertfall vært mer forskjellig!

"Har du någen gang sett at skyer ligne på ting?"

Jeg ikke har skrevet så masse på bloggen angående arbeidsprosessen under særemnet som jeg burde, og derfor tenkte jeg at jeg kunne skive en slags oppsummering som illustrerer hvordan jeg arbeidet med oppgaven min.

Problemstillingen min var som nevnt tidligere "Adaptasjon: Mannen som elske Yngve".
Det første jeg gjorde var såklart å få tak i de kildene som trengtes for å komme i gang, altså boka og filmen Mannen som elsket Yngve. Jeg satte med en gang i gang med å lese boka, og hele tiden mens jeg leste noterte jeg ned diverse ting som jeg følte var viktlig å merke seg. Jeg hadde sett filmen en gang før, så jeg noterte også de forskjellene som eg merket da jeg leste.
Etter dette så jeg filmen på nytt. Jeg fortsatte å notere ned de forskjellene som jeg la merke til, og endte opp i over 6 sider med notater!

Så kom selve utfordringen. Hvordan setter man sammen alle småtingene slik at stoffet blir strukturert? Måten jeg valgte å gjøre dette på var å sortere alle detaljene under hovedemner, som for eksempel "språk" og "personer".
Noen ting var litt vanskelige å plassere, derfor lagde jeg hovedemnene ganske brede slik at jeg kunne ta mange ting under hvert emne. Etterpå så jeg filmen på nytt og skrev ned tider på forskjellige klipp jeg ville vise for å illustrere poengene mine, og fant utdrag fra boka som jeg ville lese høyt under presentasjonen.

Da dette var gjort var det egentlig bare øvingen som gjenstod! Etter en hel del ganger med øving, var jeg klar! Punktene på powerpointen ble satt inn, alt ble lagret og jeg kunne legge meg med god samvittighet, klar til å kjøre på dagen etter.

Disposisjonen min ble til slutt seende ut slik som dette:
- Presentasjon av emnet (med fakta om bok og film)
- Historien. Hva handler boka/filmen om?
- Hvordan er egentlig boka i forhold til filmen?
- Komposisjon
- Språk og synsvinkel
- Personene
- Lyd og andre diverse ting
- Kilder


Kilder:
Bilde: "på skolen" hentet fra: www.mannensomelsketyngve.no